Er vi tjent med ytringsfrihet

Eksosen fra 400.000 biler pumpes urenset ut fra de nye Oslo-tunellene. Bør vi begrense medienes maktmissbruk?


Overskriften i første setning stod å lese på Aftenposten s kveldsutgave over hele forsiden denne uken. Umiddelbart høres det jo katastrofalt og uansvarlig ut. Tenker man seg litt om snakker vi om å rense trafikken fra bilene over en par kilometer. Altså 2 km ganger 400.000 biler er 800.000 kjørte kilometer. I løpet av en dag i solo er vel antall kjørte kilometer minst 100 ganger så mye, hvis vi summerer hva alle biler kjører til sammen. Avisen fremstiller det som uansvarlig å la mindre enn 1/100 av eksosen gå urenset ut. Hvis vi renser eksosen fra tunellene vil det være som å øse opp en liter vann fra havet og slippe den ut igjen og på den måten tro at vi har bidratt til å begrense forurensingen. Større pengesløseri kan man vel ikke tenke seg. Attpåtil utgjør bilers CO2 utslipp mindre enn 10% av jordens CO3 utslipp.

Poenget er allikevel ikke den utrolig tåpelige førstesiden, men generelt hvorledes medier forleder oss, manipulerer data, fremstiller ting som viktig eller uviktig osv. Enten det skyldes manglende kompetanse fra journalister eller bevist manipulering så skjer det helt uten demokratisk kontroll. Medienes påvirkningskraft er formidabel. Det vet vi og det har vi sett gang etter gang. Selv om vi er på vakt aldri så mye fanges vi i tilfeldige oppfatninger som stort sett styres av opplagstall og personlige karrierer.

Vårt samfunn bygger på prinsippet om den tredelte makt; lovgivende, utøvende og dømmende. Selv om denne struktur over tid har utviklet seg til i praksis å bli mer todelt med folket som både lovgivende og utøvende ligger medienes stadig økende makt helt utenfor demokratiets kontroll, og i ytringsfrihetens navn – som mediene selv er de fremste forkjempere for – opprettholdes denne til dels umoralske, falske og kompetanseløse makt. Jeg vet ikke hva alternativet kunne være, men er vi tjent med denne mangelen på demokrati?

Skam på Norge

Island har en statsgjeld er på 30 milliarder norske kroner. Den skyldes statens sikring av bankinnskudd. Å la være å betale den vil sannsynligvis være en katastrofe for landets økonomiske troverdighet. Å betale den vil være en umulighet for landet.

Det er 300.000 mennesker i Island. Overført til norske forhold ville gjelden vært på 500 millarder kroner. Med 5% rente vil Island betale 90 millioner pr år, overført til Norge – 25 milliarder kroner. Mer enn vi bruker på bygging og vedlikehold på veier i året. Island vil ikke greie å reise seg fra kjempegjelden.

For Norge er det ”småpenger”. 30 milliarder er bare noen få mong. Rett nok noe mer enn vi sender til Nigeria, Sudan, Somalia og andre kriminelle, men ikke så mye mer. Mindre enn svingningen i oljefondet på en dårlig dag. Mindre enn vi kaster etter lykkesøkende, innvandrere som kommer til vårt land uten ønske om å bidra og med eneste formål å missbruke vårt system.

Islendinger er nordmenn! Nordmenn som ble jaget fra landet og som bygde seg en tilværelse på egenhånd. Noe de har klart i 1000 år. Nordmenn vi kan være stolte av. Det er tid for å prioritere våre egne. Hjelp Island. De trenger det. Nederland og England har sagt seg villig til å avstå fra 1/3. Tilby Island en engangsstøtte på ytterligere 1/3. Vi har pengene. 10 milliarder er penger vi har på bok og som vi ikke kan bruke i Norge uten å ødelegge norsk økonomi. Vi bør for skams skyld hjelpe nordmenn i et land som ikke pumper olje opp av havet.